torsdag 22. november 2012

Noen små tips

Etter våre 4 uker med utfordringer har jeg lyst til å skrive ned noen av de gode rådene jeg har fått og brukt, eller ting vi har tenkt ut. Det er helt sikkert mange andre råd som også har vært gode, men som jeg ikke har fått prøvd (måtte på noen områder velge noe og kunne ikke prøve alt), så håper ingen blir skuffet for ikke "sitt" råd er testet og videreformidlet.

Det første som generelt kan være fint om alt er "normalt" også er en oppskrift for å øke melkemengden. Jeg brukte den for at Titti skulle få tilbake mer melk når hun fikk Cherie sine valper også.
Ta en neve havregyn og vann så det dekker. Kok dette 1 minutt i microen. Ha i 1 ts kalk, 1 ts druesukker, litt kremfløte og en eggeplomme. Gi dette 1 gang om dagen i 3 dager. Titti syntes det var kjempegodt :)



Om man må gi tillegg er smokkerådet og bruke smokker til premature babyer. De har passe stort hull og er av litt størrelse. Om man ser hva valpene har av puppen i munnen er det ganske mye og munnene er ganske store allerede ved fødsel. Noe avhengig av rase da. Disse på bildene under fungerte godt:
Disse under var bare tull: (9 dager gamle bretonvalper og 12 dager gammel havanaisvalp)
Om man må gi flaske er det også veldig kjekt å gi en dråpe med minifom før de får flaske, som også brukes til kolikkbabyer for å unngå vond mage. Denne får du tak i på apoteket. Også zoolac fra vetrinæren kan hjelpe magen.
Får valpene lite næring eller hundemamma trenger ekstra energi, er nutri-plus gel et kjempe fint tilskudd. dette får du hos vetrinæren.
Legger ikke valpen på seg selv om du får i den melk enten fra pupp eller flaske er det kanskje for kaldt i valpekassa. Vår Evita hadde en periode ingen økning uansett, og vi trodde hun kunne være syk. vetrinær sa vi måtte skru opp varmen. Over 25 grader og opp mot 30 grader på varmekilden skulle det være. Og ikke lenge etter varmen var skrudd opp la hun på seg. En kald kropp tar ikke til seg næringen selv om den er i magen. Ingenting nyttiggjøres da. Vi skulle også måle temp. I en valpekasse bør valpene ha ca samme temp, er en kaldere enn de andre er det tegn på at noe er feil. Vi skrudde på varmen på varmeputa som lå i et hjørne av kassa. Puta er lånt.

Når en valp er eller blir alene, eller f.eks under en lang fødsel så mor ikke kan ha alle valpene hos seg er en god varmebamse kjekk å ha. Også i bagen om man må ut å kjøre til vetrinæren er den fin å ha. Bamser med varmeflaske inni seg får man på europris til 60 kroner. Kjekk å ha ;) Jeg fikk låne en før jeg nå har handlet til senere bruk!
Når man har smitte i hus, eller om man er redd for smitte er antibac til hendene og optima ph sin desinfekson veldig kjekk å ha. Vi har hatt storforbruk av dette i tillegg til bruken av 95 graders vask i vaskemaskina....
Til såstell er mye blitt anbefalt. Vetrinæren vår sverger til aloe vera. med den raske tilhelingen vi har hatt av kjempe stygge sår må jeg si meg enig. Aloe vera er kjempe fint på sår. det er smått antribaktriellt, smertelindrende og heler altså sår. Aloe vera spray til å rense og vete sårene for å få vekk rusk, og gele vi legger på sårene før de dekkes til.
"Bandasjering" av hund er ikke lett. Det ble litt prøving og feiling, og masse av kompresser og bandasjer er rett og slett svindyrt. Det enkleste og rimeligste er helt klart å få operasjonsbodyer hos vetrinæren, og inni denne teiper vi på bleier. Billige bleier. Det betyr at hunden ikke få slikket, såret får bra med luft, det er ingen teip eller liknende på hunden, ingen bandasjer rundt magen, og altså både enkelt og så behagelig det kan bli for hunden.

Det var noen av rådene jeg vil gi dere om dere skulle komme opp i noen av våre problemstillinger :)





onsdag 21. november 2012

Et oppdrettermareritt.



Mitt verste oppdrettermareritt.

Det er rart å skulle prøve skrive ned historien som faktisk er ”bare” 4 uker lang, men føles som om den startet for minst ett år siden. Når det skjer så mye på så kort tid føles alt uendelig lenge. Det er vanskelig å huske alt, noe føles glemt, noe er ubearbeidet, noe kommer stykkevis og delt tilbake enten som tanker, sorg eller mareritt. Jeg sitter her nå og har klart så mye, vi har vunnet noen kamper og folk roser oss for det vi har gjort. Vi er glade og vi er lettet, men samtidig føles mye sart og sårt, selvbebreidelsen biter ennå og om det finnes noe som en sorgfull glede tror jeg det er min følelsestilstand nå.

Natt til lørdag 20 oktober starter Titti sin fødsel. Hun graver litt og peser litt, vil mye ut og alt er normalt fredag kveld. Spenningen bygger seg opp. Vi velger å legge oss med Titti i bur på rommet. Mamma er her og skal være med på fødselen. Ikke mer enn en time etter vi har lagt oss blir Titti veldig urolig og vi går til hunderommet. Hun graver litt i kurven og får rier etter kort tid. Det kommer en nydelig svart og hvit valp som er meget svak. Jeg jobber mye med den, men når nye valper melder sin ankomst tar Bjørn Roger oppgaven med valpen. 3 valper til kommer sterke og fine til verden på ca 1,5 time. Samtidig sovner første valpen inn i Bjørn Roger sine hender. Den vakre valpen med den svarte halen som jeg fort ser for meg ligger pent ned på siden på hvit pels er borte. Det er naturens gang og vi vil alle miste en valp i ny og ned men det gjør vondt. Alt er rolig og vi tror fødselen er over, men vi mangler en morkake så vi sitter stand by både mamma og jeg. Etter en time kommer det rier og vi venter morkaken. Det er litt av en morkake- nemlig en 196 gram tung svart tispevalp J En vakker valp som føles som min med en gang. Morkakene kommer og alt er rolig. Mamma legger seg og jeg ligger på madrassen ved siden av valpekassa. Alt er flott, valpene øker i vekt første timene og Titti er en fantastisk mamma. 4 levende valper har sett dagens lys og vi gleder oss til å følge dem. Valpekjøperene blir informert og det ser ut til å fordele seg fint. 



3 dager senere skal Cherie ha sine valper, og det blir starten på et mareritt. Oppblokkingen er lang og fødselen ender med keisersnitt. Valpene er ikke lette å få ut så livmoren må løftes ut før de skjæres ut. Men alt går fint og vi får med oss mor og 4 valper hjem fra veterinæren. Cherie tar ikke morsrollen helt med det samme men det går fort bedre, men hun nekter å spise bæsjen. Hun sleiker de men bæsjen blir liggende i kassa. Melken kommer fint og alt er bra. Bjørn Roger ligger ved valpekassa og passer på at de har pupp og alt er fint. Så vi ligger nå ved hver vår valpekasse. Jeg på hunderommet og Bjørn Roger ved kassa i valpegrinda på stua.



Andre natten med 8 valper i hus blir skjebnesvanger. Titti må ut og jeg står opp for å gå med henne. Når jeg kommer i stua vil Cherie også ut. Jeg tar med begge ut. Så bæsjer Titti på seg så hun må på badet en tur. Bjørn Roger ligger ennå i stua og Cherie blir sluppet inn. Men i stedefor å gå tilbake til valpene sine, finner hun veien inn til Titti sine. En dør på klem og for svak grind er mitt livs mareritt…. Jeg lukket ikke døra ordentlig og Cherie dreper 3 valper. Et grusomt syn møter meg. Det vil aldri kunne gjenfortelles men fire ting kan jeg nevne- store hjørnetenner, små valper, blod og innvoller. Rett og slett massakre, med valpene liggende rundt omkring! Ene valpen puster og Bjørn Roger prøver holde liv i den, men den dør i hendene hans. Valp nummer to på få dager sovner inn i hendene hans. En valp er igjen i kassa- levende. Den ynker seg og er litt våt så trolig er den også vært i en bretonmunn. Jeg hyler og gråter. Det er som en ut av seg selv opplevelse og se seg selv slik. Sindige meg er hysterisk! Midt i natten i et våkent mareritt. Bjørn Roger og jeg ligger sammen på den lille madrassen. Alt er uvirkelig. Titti vil ikke ligge med valpen sin. Hun ligger forskremt under en pult. Hun er påvirket av døden og hysteriet. Vi tar valpen mellom oss, inntil oss og tror den vil dø. Vi henter Titti men hun dytter vekk valpen. Alt er håpløst. Titti ligger inntil meg og valpen inntil Bjørn Roger da valpen endelig begynner å bevege seg. Kanskje finnes det håp?? Den karrer seg til Titti og vi holder henne fast så valpen får mat. Etter noen timer ser vi at Titti tar seg av henne ordentlig og vi krysser alt vi har for at dette skal gå. Timer blir til et døgn og valpen lever. Den overlever, men alt annet er vondt. Vanvittig vondt. Jeg er sint på meg selv, jeg er trist, jeg er sjokkert. Jeg får ikke sove, jeg klarer ikke spise, jeg kjenner lukten av blod og død i nesen lenge. Når jeg endelig etter nesten 3 døgn sover så får jeg dårlig samvittighet for jeg klarte sove. Psyken er kjørt, hodet fungerer ikke!




Det er da man tror man har opplevd det verste en oppdretter kan oppleve, men det er bare starten på marerittet. Det marerittet man håper man kan våkne fra tiltar! Cherie blir syk. En natt kaster hun opp og har diaré hele natten. På dagen blir hun slapp, nesten helt apatisk og vi må til veterinær. Hun har fått en alvorlig jurbetennelse. E-coli mastitt som utvikler seg vanvittig fort. Alt rundt sykdommen er skrevet i et eget blogginnlegg jeg ber dere lese om dere vil lese hele historien og se de fæle bildene. Første døgn har hun valpene og får antibiotika så valpene kan få melk. Men det viser seg fort at dette er mye verre enn som så, så valpene må vekk fra sin mor. Vi reiser hjem fra veterinær med flaske og morsmelktillegg. Hjemme har vi i tillegg en tispe med en valp. En ensom valp som fikk sine søsken drept av hunden som nå er dødssjuk og med 4 valper. Skjebnens ironi kan vel ikke vise seg verre, men samtidig har vi da en amme i hus. En amme som ikke lenger har nok melk til en havanaisvalp og 4 bretonvalper, men de får en del melk. Vi flytter valper, legger valper til, tar valper ut, gir flaske, prøver flaske de som ikke vil ha, gir nutri gele, vi må hjelpe valper å bæsje, steller en syk hund med antibiotika og intravenøst hjemme, vi steller sår, prøver ta vare på mor som også er stemor, de to andre hundene og barna våre. Alt er et komplett kaos og vi vet ikke hva vi klarer få til å overleve og hva som vil dø. Sårene til Cherie og hele hunden lukter forferdelig, det ligger en lukt av råttent kjøtt i hjemmet våres. Vetrinærbesøkene, vetrinærtelefoner og spørsmål om råd, om mirakelmedisiner er tette. Cherie må bare stelles og vi krysser fingrene for at hun overlever. Valpene klarer seg greit men det er mye jobb. Melken til Titti øker igjen, og ved å velge å ta ut de to som spiser flaske mest har hun melk nok til 3. Men så blir Evita (havanaisevalpen) svak. Hun legger ikke ordentlig på seg. Vi vet ikke helt grunnen men med mye varme (30 grader på varmeputa) og ennå mer påpasselig med bakerste pupp kommer hun seg igjen. Dagene går og alle øker, og i en situasjon med et slikt tempo går dagene fra 9 dager gamle valper og til 3 uker gamle valper fort, og endelig kan de få mat. Startermousse med tillegg i er populært og det forenkler alt. I tillegg går alt fremover med Cherie så skuldrene kan senkes. I dag er valpene 4 uker og spiser 4 måltider om dagen og alle 5 får pupp av Titti når hun finner det for godt, og Cherie er friskmeldt.



Nå kan vi endelig nyte de 4 siste ukene med valpene!!

onsdag 7. november 2012

E-coli mastitt

Oppe i alt kaoset her omhandler dette blogginnlegget kun historien rundt jurbetennelsen, e-coli mastitt som vår hund Cherie har. Det er et forferdelig innlegg med sterke bilder så stopp lesningen fort om du ikke tåler "sterke scener". Først klipper jeg litt info om diagnosen.


Mastitt i Hunder
Mastitt er en bakteriell infeksjon av ett eller flere lakterende (melkeproduserende) kjertler i brystene. Det er ofte et resultat av en stigende infeksjon, traumer til lakterende kjertel, eller en infeksjon som har blitt spredd gjennom blodstrømmen.
Escherichia coli (E. coli), stafylokokker og β-hemolytiske streptokokker er noen av de viktigste bakterier som er funnet å være hyppigst involvert. Det er en potensielt livstruende infeksjon, i noen tilfeller føre til septisk sjokk, den direkte effekten av melkekjertlene med systemisk engasjement.
Denne tilstanden rammer hovedsakelig postpartum tisper, men det sjelden forekommer i pseudopregnant diegivende tisper også.
Symptomer og Typer
Tap av appetitt
Apati
Firm, hoven, varm og smertefull melkekjertlene (s) som purulent (pus-lignende), eller hemoragisk væske kan uttrykkes
Forsømmelse av valper (pga smerte når du prøver å sykepleier)
Unnlatelse av valper å trives
Feber, dehydrering, og septisk sjokk med systemiske engasjement
Abscesser eller gangren av kjertel (s), hvis venstre ubehandlet
Årsaker
Stigende smitte via spenene kanaler
Trauma påført melkekjertlene av en valpens tånegler eller tenner
Dårlig hygiene
Systemisk infeksjon opprinnelse andre steder i kroppen
Diagnose
Du må gi en grundig historie om hundens helse, utbruddet av symptomene, og mulige hendelser som kunne ha ført til denne tilstanden. En komplett blod profil er da vanligvis anbefales, inkludert en kjemisk blod profil, en komplett blod teller, og en urinalysis.
Hvis den er til stede, er melken normalt litt surere enn serum er, det kan også ha økt alkalitet med infeksjon. Nøytrofile, makrofager og andre mononukleære celler kan vanligvis observert i høye tall i vanlig melk, men er tilstedeværelsen av store mengder frie bakterier og degenerative nøytrofile granulocytter merket med tilstedeværelse av septisk sykdom.
I mellomtiden, hvis det er kreft stede i brystet, vil de berørte glands ikke produserer melk. Differensiering mellom ondartede og godartede tilstanden vil oppnås med en undersøkelse og kultur av morens melk.
Behandling
Dersom bryst infeksjon er ikke altfor alvorlig, kan hunden din valpene få lov til å fortsette sykepleie (dette er det ideelle alternativet, som det er best for helsen til både mor og valper), med mindre kjertler inneholder dødt vev, eller fordi mor er systemisk syk og det er ikke trygt for henne eller valpene til sykepleier. I disse tilfeller vil hunden bli innlagt på et sykehus før hun er stabil.
Din veterinær vil varsomhet deg å betale spesiell oppmerksomhet til antibiotika som blir brukt, noen reaksjon hunden din eller hennes valper kan ha til medisinering, og den fortsatte vektøkning på de små. I tilfelle av dehydrering eller sepsis, vil intravenøs væsketerapi bli pålagt å rette elektrolyttforstyrrelser og hypoglykemi. Shock er også en mulighet, som vil bli behandlet deretter.
Ofte veterinærer anbefaler at du søker varm komprimere og melk ut de berørte kjertelen (e) flere ganger daglig for å holde melkekanalene klar. Påføring av kål blad wraps til de berørte kjertlene kan hastigheten oppløsningen av hevelse og bidra til å bringe trøst til hunden din. Abscessed eller angrepet av koldbrann kjertler, på den annen side vil kreve kirurgisk fjerning.

Vår Cherie ble syk 31.10, da valpene hennes var 9 dager. Trolig ble tilstanden utløst i kombinasjon med dårlig motstandskraft etter keisersnitt hvor livmor måtte taes ut etter en lang og slitsom oppblokking, og at Cherie ikke var så flink til å spise bæsjen til valpene så vi måtte rydde kassen for bæsj. Det er da ikke lett å holde den 100% ren hele dagen og valpene kan ha hatt avføring på klørne.

Natten til den 31. var Cherie syk med diare og oppkast. Det var ingen andre tegn på sykdom, men utover dagen ble hun slappere og slappere og mer eller mindre apatisk.Vi ringte fort til vetrinær og fikk komme ned med en gang. Det var ingen synlige tegn på noen spesiell sykdom men feber i 40 tilsa infeksjon. det ble vurdert ultralyd for å se på livmoren bl.a men mens vi satt der hovnet spesiellt et av jurene men også et andre opp. Vetrinær megynte melke og først kom melk, men snart kom blodblandet og styggt sekret og det hørtes ut som det var luft i juret pga vevet som allerede var ødelagt!!! Cherie fikk væske og antibiotika intravenøst og vi mer antibiotika (hun gikk fortsatt på antibiotika etter ks). Dette var antibiotika som valpene skulle tåle, og vi skulle følge vanlig prosedyre med grønnsåpevaks og melking av infiserte jur.
Det viste seg fort at dette ikke holdt med "vanlig" behandling og utviklingen av sykdommen gikk fort og Cherie var meget syk. Hun verken spiste eller drakk og vi måtte gi henne intravenøs næring hjemme. Alternativet ville vært innleggelse i dyrehospital. 2 november har det sprukket opp og dødd mye vev, og brystene begynner falle av:
Vi er hos vetrinær alle dagene 1,2 og 3 november og får medisiner intravenøst og kontroller på Cheries tilstand. Det råtner rett og slett bort og det renner puss og vev og rett og slett gugge ut av henne konstant.Vi begynner også tvangsforing da sterke medisiner og ikke noe tarmarbeid er dårlig kombinasjon. Det er stor fare både for tamrkoplikasjoner og blodforgiftning og vi er veldig veldig redd Cherie skal dø!!Hver dag setter vi intravenøst hjemme og steller sårene flere ganger om dagen. Lymfene hovner opp og beina er dobbelt så store pga sykdommen og at hun bare ligger. Cherie er så medtatt at hun lar sårene være og det ligger stort sett åpent så pusset kan komme ut. Valpene er så klart tatt vekk fra henne pga hennes tilstand og medisiner som valpene ikke tåler. havanaisen i huset blir amme, sammen med at de flaskefores.
Mandag 4 ser buken slik ut:


Men det stopper ikke der. Ikke før 6 november mener vetrinæren at utviklingen har stagnert og kroppen har avgrenset det som skal dø og falle av. Cherie har også begynt å spise og drikke og viser bedre allmenntilstand. I og med hun med bedre form vil slikke sårene må hun gå med body så hun ikke ødelegger tilhelning. Vi slipper gi henne mer intravenøst men sårene skal fortsatt stelles.Hva som vil gro under før hud faller av og hva som blir sår er ennå ikke sikkert. Vetrinær mener prognosen er god, men det er helt klart at det er en risiko om det kommer nye bakterier i sårene så det krever god hygiene og mye stell også fremover.
7 november ser buken slik ut:

Som dere ser er det mer dødt som skal falle av (evt skjøres eller klippes av) og det er mye som skal gro. Ennå kan vi nok ha vært veldig heldige som kom tidlig i gang med behandling og har kunnet gjøre masse jobb hjemme. vetrinæren mener vi kan ha reddet livet hennes. Hadde vi ikke gjort så mye jobb selv hadde hun måtte vært på hospital, og man vet ikke hva et slikt stress ville gjort med situasjonen heller. Å være hjemme i kjent tilværelse har nok vært godt.

Formen til Cherie blir bedre og bedre og hun vil være i stua med oss. Hun er med oss med bodyen på, bånd for å ikke bare ville til valpene, men koser seg som mer og mer sosial hund. Vi har prøvd å holde henne i bevegelse noen ganger om dagen, men gjennom helgen orket hun stort sett ingenting. I går gikk hun kanskje en kilometer og det er godt for beina. Hevelsene går ned. Hun er tilbake på stort sett normal matmengde og drikker godt. Nå krysser vi fingrene for ingen fler komplikasjoner.

Det er vanvittig hvor fort en hund kan heles og nå den 15.11.12 så har sårene grodd masse. Det ble aldri skjært noe mer annet enn det helt døde dere så på forrige bilde, og det ble heller ikke revidert eller sydd da alt går fint. Det er nå 7 dager til på antibiotika før ny vetrinærsjekk men alt ser nå flott ut. Til og med lille vetrinærassistent Siri på 6 år bekrefter at de store, dype sårene nå er veldig fine. Du er et merkelig og tøfft barn sier jeg til henne, og hun svarer "jeg synes dette er kult å se jeg"..... Skal si de får innsikt i livet på godt og vondt disse barna våre ;) Her er dagens bilder: