torsdag 16. september 2010

Vel hjemme fra Europa

Sent tirsdag 12 kom vi hjem. Eller egentlig på natten den 13. Det ble en lang reise hjem fra Kroatia, med masse følelser som nok ennå ikke er fordøyd. En stor skuffelse at nancy ikke kunne komme hjem, stor glede over resultatene vi gjorde, stolthet for at Nelli hadde blitt champion her hjemme og stor lettelse at Daisy ble røntget med flott ryggrad :) Nå må vi bare vente på hd resultat på Daisy og vente lenge på rabiesresultat på Nancy, men ulykkene bør være over....

En slik Europareise som vi har gjort gir mange erfaringer, gir mange utfordringer, man lærer mye og kan sette ting i et annet perspektiv. Det krever mye av planlegging, konsentrasjon, evne til å takle at ikke alt er som hjemme osv, men aller aller mest er det et stort minne for livet :) Vi har opplevd lange transportetapper i bil på stort sett flotte veier og i høy fart. Og noen humpete turer hvor man knapt tror man er på veien. Vi har opplevd et Europa som er mye bedre enn Norge på masse, bl.a rasteplasser, hundevennlighet, flotte hoteller og sjenerøsitet. Vi har opplevd frustrasjoner i dårlig mat, å ikke forstå alt, hoteller som kanskje ikke var som forventet, ødelagt GPS osv. Vi har opplevd sjokk ved andre dag på utstilling skjønne vi måtte stemple kritikker og alle kort (gudsjelov de kunne gjøre det for fredagen også), måtte tisse i hull i gulvet, å bli tutet på når man kjører "sakte" i 140 osv. Vi har opplevd at det folk sier om at bare duste-Norge har ditt og datt stemmer ikke. Dyre bompenger over bruer, andre bompenger, automatiske bompenger, masse tungtransport, fotobokser 8som dessverre også blinket en gang), veiarbeid finnes overalt ;)

Ønsker alle som vil gjøre det samme, masse lykke til :) Kos dere!!!

Osijek

Fra besøket hos Nancy og familien (vi er fortsatt på fredag 10 sept) reiser vi rett på hotellet i Osijek, kaster inn tingene og fortsetter til Vokuvar hvor vi skal være med på nasjonal utstilling/kveldsshow. I øsende pøsende regn, på ei fotballbane langt ute på landet var vi. Det ble ganske tett med telt, og egentlig føltes det som en norsk utendørsutstilling ;) Det ble en vidunderlig kveld uansett. Med to cert, bir og bim OG ikke minst big 1 var det fantastisk. Å få handle i bis ringen var en hærlig følelse, selv om jeg var så bløt så det bare rant av meg.... Litt sur på mamma og pappa som ikke fotograferte på pallen er jeg, men de var like sjokkert som meg og løp etter håndkler og det som trengtes for å holde Quick fin og ikke ødelegge for resten av helga (cairn pels kan fort bli som et piggsvin av regn).... På vei tilbake ble det en burger på Mc Donalds og hjem til hotellet for varm te, ullsokker og tidlig kveld...

Lørdag morgen var det avgårde til utstilling i Osijek. Heldigvis nært hotellet og i oppholdsvær. Utstillingen var på Copacubana. Ja, stranden kalte de det. Var jo forsåvidt det men badeplassen var murt opp og vannet ikke det som fristet meg mest.... Masse bassenger, vansklier og alt, men dessverre stengt for sesongen. Men det viktige var jo utstillingen.... Og hva skal man si. To cert, to cacib, bir og bim og venting på gruppe (igjen). Denne gangen ble vi dessverre sendt rett ut igjen men alt kan man jo ikke ta ;)
                                                                       Bir og bim lørdag.

 Søndag var det atter utstilling i Osijek. Været var ennå bedre og med de flotte resultatene i baggasjen var vi vanvittig spente på om Quick ville klare oppnå drømmen vår. Ennå et cacib... Da ville vi reise hjem med en internasjonal champion. Hjertene våre hoppet litt ekstra denne dagen og når det endelig var vår tur og mamma og Quick entret ringen var det nesten så det var vanskelig stå rolig. jeg som skulle handle Lotta måtte prøve holde meg rolig også... Men jo da, jammen tok han ikke alt denne dagen også!!! Og Lotta også: to cert, to cacib, bir og bim, og vente på gruppen.
Denne gangen hadde jeg egentlig utrolig mange sommerfugler i magen. Internasjonale championatet og alt var i boks, men en merkelig følelse av at dette var vår dag gjorde meg nervøs. SKulle jo tro en var falt i ro og virkelig kunne nyte gruppefinalen, men så ble jeg heller nervøs. He he. ja slik kan det gå, men resultatet ble jo over all forventning. BIG 2!!!!!!!!!! Andre gruppeplassering på to dager. Og det er ikke få hunder i gruppe 3. For en fantastisk svevende følelse og denne gangen var min far på jorda og fikk fotografert også.
Vel tilbake på hotellet fortjente vi virkelig champagne :) Og måtte fotografere premiesamlingen. Mamma er ganske skuffet for tenk for en rosetthaug vi ville hatt fra Norge. Her har vi to birsløyfer fra Osijek. Big 2 pokalen, og den flotte duen er premien for både bir og big 1 fra fredagen.... Cert og cacib er bare noen kort, ingen bim sløyfer, men resultatene er jo der uansett :)

Nancy

På vei fra Rabac til Osijek (også Kroatia) var vi innom Jelena og Nancy i Zagreb. Hadde allerede fått beskjeden om at rabiestesten ikke var i orden, men ville jo se og treffe de begge og de andre hundene. Var veldig springende i følelsene og gledet og gruet med for å treffe prinsessen som egentlig skulle vært med hjem. Heldigvis var det kun en stor glede treffe dem alle. Jelena er et hærlig menneske, Nancy er så glad, snill og morsomme og samtidig helt nydelig :) Alle hundene hadde tipp topp gemytt og selv om jeg må vente 5 nye mnd vet jeg at hun har det godt og at jeg venter på noe flott.

Rabac, Kroatia

Mandag den 6 september gikk reisen videre fra Polen til Kroatia. Midtuken skulle tilbringes på kysten, nærmere bestemt Rabac, og vi håpte på noen "sydendager". Det var en ganske lang reise men fine veier og glede gjorde reisen fin. Vi kom inn i Isteria gjennom Slovenia og skal si det var passkontroll og tollkontroll. Merket godt vi kom ut av EU igjen, men vi slapp da tømme bilen :) Siste to timene med kjøring var på smale veier. Og når GPS (eller Jørgen som vi kaller han da stemmen heter det) sender oss på krøtterstier var litt lange, men i ettertid veldig morsomme. Vi kom svingende rundt ei kirke som vi aldri ville kommet rundt med f.eks en caravelle, og når vi så annet enn murvegger var der masse kuer...  Men ca kl 19 var vi vel fremme i Rabac.

Hotelleier ventet på oss, og sa vi hadde fått et annet rom enn bestilt. Ja, ja, tenkte vi det er vel greit. Og skal si det var greit jeg. fra en vanlig leilighet nesten under bakkenivå fikk vi suite på toppen. To bad, spiseplass, sofa, flott veranda med nyyyydelig utsikt og alt vi egentlig kunne ønske.

Dessverre var ikke værgudene så snille med oss som vi håpte men vi hadde 3 deilige dager og en hvor vi følte vi var i syden. Med nydelige berg, fin strand (rullesten) ok og badevann var det litt balsam for sjelen. Et bad, pizza på strandrestauranten, is på promenaden og alt som hører med. Det utrolige er at når man vandrer slik med hunder så er ikke det første man får menyen men en kopp med vann til hundene... Det er virkelig ikke problem være turist med hund. Tenk om de kunne være like glade i hunder her hjemme :) For de som ønsker annet enn sandstrender med fin sand som gyver overalt og skinnende rent vann, så anbefaler jeg virkelig kysten av Kroatia. Bergene er så flotte, det er dusjer og skiftebuer og alt er så flott.
Vi hadde også utrolig masse gøy. Det språklige lagde mye humor. De voksne i Kroatia er oppvokst med tysk og på Istria snakker de også italiensk, men vi snakker liksom mest norsk og engelsk :) Heldigvis kan både jeg og pappa noe tysk, men absolutt ikke på lange samtale nivå, og mange ord husker man jo ikke. Så da vi måtte begynne breke (bæææææææææ) på restaurant for å bli forstått lo det mange ha. He he he.

Det var 3 veldig gode feriedager i allefall :)

søndag 5. september 2010

Reisen til Krakow

Tidlig torsdag morgen den 2 september starter min, mamma, pappa, Quick og Lotta sin reise ut i Europa. Reisefebeberen var høy, og sommerfuglene fløy ganske villt i magen. Men avsted dro vi med full lastet bil. Første etappe gikk til Flensburg i Tyskland hvor vi fikk rom på et flott hotell og var ute og spiste god mat. Like ved var en park med kaniner. Gjett om Lotta syntes det var gøy. Hun blir nok en flott sporhund. Tidlig fredag startet vi videre mot Krakow. Jo da, motorveiene i Tyskland gikk fort og greit og vi var spente på Polen... Skal si dere det var sjokk. Rett inn på en vei det ikke gikk ann å kjøre på. Det humpet og ristet og vi trodde vi var tilbake på 1800 tallet og vurderte snu og dra til Kroatia... Men etter ca 3 mil ble alt mye bedre.... Eller veien ble bedre, men da skal jeg si dere tempoet ble noe annet. Så ganske fort ble vi sultne og var litt utmattet og tenkte spise. Stoppet på en taverna. det luktet godt og alt var greit, til det viste seg de tok kun sloti. Ikke euro og ikke kort... Så da kjørte vi videre, jeg som sjåfør. Og nå var det virkelig motorvei. En fil med stort sett tungtransport i rundt 90-100, og ei fil som gikk i 150. Og kjørte jeg ikke i 150 så tutet og blunket de i alle retninger så var bare sette tunga rett i munn og kjøre som faen. Og frem kom vi :)

Hotellet er "litt på landet" men vi har funnet ut at man må se det positive, og bilen står tryggt ;) Heldigvis resturant på hotellet sa vi... Men maten, nei den var ikke topp. Og faktisk må sies at maten på stoppen i Tyskland heller ikke var god. Så spise måtte vi. Mette ble vi og senga lokket fort.

Lørdag var sightseeing dag. Været var OK med ca 15 grader og GPSèn tok oss greit til byen. Det er en fin og koselig by, med masse butikker og resturanter og ikke minst severdigheter.

Hundene var med med og byhunder er de til gangs. Lotta slet med alle duene da... De var ultraspennende og med ca 1000 så blir det slitsomt. Folk er kjempe koselige og hundene ble hilst på av mange. Det er ingen fare være turist med hund i Polen.

Slitne etter dagen skulle vi spise på vår vidunderlige resturant her. Slå til med ordentlig indrefilet. Gjett om de banket og slo på kjøkkenet,,, Dette blir ikke bra sa vi. Og det ble det ikke. Hvit saus med pepper på (trodde vi) Så tok vi en bit og der var en kilo, nei ikke pepper, men SENNEP. det hater både jeg og pappa. Så da ble noen pommes til middag. Ha ha ha. Og vel nede på rommet så skulle vi ordne GPSèn til utstillingen. Ja, og da var den DØD. Krise ja. Men google maps, snille folk på hotellet så kart ble det.

Så søndag (i dag) så setter vi oss småspente i bilen med veldig god tid. Og i første lyskryss er det jammen skiltet med hunder... Dvs 20 min unna utstillingsplassen. Skal si det var luksus, og alt arbeid forgjeves (nesten, for vi skulle jo tilbake også) Så ventet og ventet vi da. Sjekket katalog og så på hunder. To av hundene med far fra samme kennel som Lotta, to storoppdrettere ble vi fortalt, og spenningen steg. Quick inn som champion hanne. Excellent 1!!! Beste hannhundklasse- nr 1!!!!!! Cert og cacib. Så Lotta i åpen tispeklasse. Excellent 1 :) Beste tispeklasse= cert og cacib. SÅ da måtte jeg også til pers for her skulle gåes bir og bim!! Quick bir.

I gruppa ble han plukket ut blant de 6 siste men dessverre ikke plassert, men dagen var jo topp uansett. Ikke minst med nyhetene fra Norge om at Nelli fra mitt oppdrett fikk cert og ble norsk champion på Hundorp i dag. Herregud for en hærlig dag :) Man kan jo ikke annet enn å sveve!!!!!!!!!!!!!!!!!!!


Tilbake på hotellet kom vi også. Til og med med ny GPS handlet på veien, god mat kjøpt på veien og nå er det god vin i glasset og en liten feiring før ferden går videre til Kroatia!!!!!!!!!!!!!!!!